Vender tilbake?

Aller først vil jeg bare beklage for den evigvarende stillheten her inne den siste tiden. Starten på 2021 ble langt mer tøffere og komplisert enn jeg hadde sett for meg. Jeg skulle så inderlig ønske at alle av oss hadde fått en bedre start på dette året. Hvor mye jeg kommer til å skrive om det som har vært tøft og utfordrende i løpet av den siste tiden er noe jeg ikke har klart og tatt stilling til riktig enda.

Helt absurd at for et år siden begynt planleggingen av ned pakking av leiligheten jeg hadde bodd i en 10 års tid. Jeg saumfarte finn.no etter leiligheter og sendte inn søknad om boliglån. I dag sitter jeg har med egen leilighet og lån oppetter ørene. At jeg skulle sitte med egen leilighet var en fjern og uoppnåelig drøm som jeg aldri trodde skulle gå i oppfyllelse.  

Påsken er rett rundt hjørnet og jeg vet ikke helt hva jeg tenker om påsken i år for å være helt ærlig. Her blir det en rolig hjemme påske med en rekke filmer og bøker.

Dagene mine består stort sett av det samme og jeg begynner helt ærlig å bli lei av denne tilværelsen. Ikke bare har det vært koronaisolasjon i 1 år, men jeg har vært isolert i 3 år før det også. Det tærer på. I fjor før pandemien traff hadde jeg en plan om å bryte ut av min 3 år lange isolasjon, slik ble det altså ikke. Likevel har det skjedd noe i løpet av koronaåret i forhold til isolasjon, har jeg vært mer ute av døren.  Nå som dagene stort sett består av det samme er jeg avhengig av faste rutiner. Det som er likt hver eneste dag er måltidene, ellers fører jeg opp dagens planer og avtaler for hver aktuelle dag. Om jeg ikke greier å fullføre noen av målene jeg har satt meg for den dagen, prøver jeg å tenke at det er helt greit. For jeg har hatt som mål å skrive og poste blogginnlegg lenge nå, men det er noe jeg ikke har greid å gjennomføre. Selvsagt er det ergerlig.

Er i ferd med å lese ferdig siste boka, Evna i triologien Ravneringene, og jeg er bokstavelig talt hekta. Jeg har ikke noe lyst til at siste boken skal ta slutt, får det er så utrolig spennende.

 

I begynnelsen av januar skrev jeg at dissosiasjon og switching skulle ta en større del av bloggen, så ble det brått stille. Jeg begynte å slite veldig. La måte et lokk på bloggen. Likevel skrev jeg, men jeg våget aldri å poste noe av det jeg hadde skrevet. Fortsatt prøver jeg å finne veien opp av mørket, et mørke jeg famler i. Men som likevel gir meg glimt av lyspunkt av små, små gleder. Ør små gleder.

Her sitter jeg da og har skrevet 84 ord på 1 time. Jeg har en slags plan av det jeg vil formilde, men Tyra vil noe helt annet. Ord blir skrevet og slettet om hverandre. Jeg skriver, og Tyra sletter.

Vekslingen mellom voksen verden og den underlige hagen har vært ekstrem den siste tiden.

Magen rumler og Annika jubler. Jeg har lenge ønsket å ta tak i maten og få et normalt forhold til mat. Så normalt som mulig. Dessverre liker ikke Annika dette. Hun hater at jeg har satt opp liste på Iphonen.

Vel, jeg håper å være tilbake og jeg ønsker alle en så fin påske som mulig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no